Opprinnelig opprettet som en metode for rask prototyping,3D-utskrift, også kjent som additiv produksjon, har utviklet seg til en ekte produksjonsprosess. 3D-skrivere gjør det mulig for ingeniører og selskaper å produsere både prototyper og sluttbruksprodukter samtidig, og gir betydelige fordeler i forhold til tradisjonelle produksjonsprosesser. Disse fordelene inkluderer muliggjøring av massetilpasning, økt designfrihet, tillater redusert montering og kan brukes som en kostnadseffektiv prosess for små batchproduksjoner.
Så hva er forskjellene mellom 3D-utskriftsteknologi og den nåværende etablerte tradisjonelleCNC-prosesser?
1 – Forskjeller i materialer
Hovedmaterialene som brukes til 3D-utskrift er flytende harpiks (SLA), nylonpulver (SLS), metallpulver (SLM) og tråd (FDM). Flytende harpikser, nylonpulver og metallpulver utgjør det store flertallet av markedet for industriell 3D-utskrift.
Materialene som brukes til CNC-bearbeiding er alle ett stykke metallplate, målt etter lengden, bredden, høyden og slitasjen til delen, og deretter kuttet til tilsvarende størrelse for prosessering, valg av CNC-bearbeidingsmaterialer enn 3D-utskrift, generell maskinvare og plast metallplater kan CNC-maskineres, og tettheten til de formede delene er bedre enn 3D-utskrift.
2 – Forskjeller i deler på grunn av støpeprinsipper
3D-printing er prosessen med å kutte en modell i N lag / N punkter og deretter stable dem opp i rekkefølge, lag for lag / bit for bit, akkurat som byggeklosser. 3D-utskrift er derfor effektivt ved maskinering av komplekse strukturelle deler som skjelettiserte deler, mens CNC-bearbeiding av skjelettformede deler er vanskelig å oppnå.
CNC-bearbeiding er subtraktiv produksjon, der ulike verktøy som kjører i høy hastighet, kutter ut de nødvendige delene i henhold til en programmert verktøybane. Derfor kan CNC-bearbeiding bare behandles med en viss grad av krumning av de avrundede hjørnene, den ytre rettvinklede CNC-bearbeidingen er ikke noe problem, men kan ikke maskineres direkte ut av den indre rette vinkelen, for å oppnås gjennom trådskjæring / EDM og andre prosesser. I tillegg, for buede overflater, er CNC-bearbeiding av buede overflater tidkrevende og kan lett etterlate synlige linjer på delen dersom programmerings- og driftspersonellet ikke er erfarne nok. For deler med innvendige rette vinkler eller mer buede områder er 3D-utskrift ikke like vanskelig å bearbeide.
3 – Forskjeller i operativsystemet
Det meste av slicing-programvaren for 3D-utskrift er enkel å betjene og er for tiden optimalisert for å være veldig enkel og støtte kan genereres automatisk, og det er grunnen til at 3D-utskrift kan populariseres til individuelle brukere.
CNC-programmeringsprogramvare er mye mer kompleks og krever at fagfolk betjener den, pluss en CNC-operatør for å betjene CNC-maskinen.
4 – CNC-programmeringsoperasjonsside
En del kan ha mange CNC-bearbeidingsmuligheter og er svært kompleks å programmere. 3D-printing er derimot relativt enkelt da plasseringen av delen har liten innvirkning på behandlingstid og forbruksmateriell.
5 – Forskjeller i etterbehandling
Det er få etterbehandlingsalternativer for 3D-printede deler, generelt sliping, blåsing, avgrading, farging osv. I tillegg til sliping, oljeblåsing og avgrading finnes det også galvanisering, silketrykk, putetrykk, metalloksidering, lasergravering , sandblåsing og så videre.
Oppsummert har CNC-maskinering og 3D-utskrift sine egne fordeler og ulemper. Å velge riktig maskineringsprosess er enda viktigere.
Innleggstid: Nov-02-2022
