Opprinnelig utviklet som en metode for rask prototyping,3D-utskrift, også kjent som additiv produksjon, har utviklet seg til en ekte produksjonsprosess. 3D-printere gjør det mulig for ingeniører og bedrifter å produsere både prototype og sluttbrukerprodukter samtidig, noe som gir betydelige fordeler i forhold til tradisjonelle produksjonsprosesser. Disse fordelene inkluderer massetilpasning, økt designfrihet, redusert montering og kan brukes som en kostnadseffektiv prosess for småskalaproduksjon.
Så hva er forskjellene mellom 3D-printingsteknologi og den nåværende etablerte tradisjonelleCNC-prosesser?
1 – Materialforskjeller
De viktigste materialene som brukes til 3D-printing er flytende harpiks (SLA), nylonpulver (SLS), metallpulver (SLM) og tråd (FDM). Flytende harpikser, nylonpulver og metallpulver utgjør den aller største delen av markedet for industriell 3D-printing.
Materialene som brukes til CNC-maskinering er ett stykke metallplate, målt etter lengde, bredde, høyde og slitasje på delen, og deretter kuttet til tilsvarende størrelse for bearbeiding. Valg av CNC-maskineringsmaterialer er bedre enn 3D-printing. Generell maskinvare og plastplater kan CNC-maskineres, og tettheten til de formede delene er bedre enn 3D-printing.
2 – Forskjeller i deler på grunn av støpeprinsipper
3D-printing er prosessen med å skjære en modell i N lag / N punkter og deretter stable dem i rekkefølge, lag for lag / bit for bit, akkurat som byggeklosser. 3D-printing er derfor effektivt for å maskinere komplekse strukturelle deler som skjelettdeler, mens CNC-maskinering av skjelettdeler er vanskelig å oppnå.
CNC-maskinering er subtraktiv produksjon, der diverse verktøy som kjører med høy hastighet kutter ut de nødvendige delene i henhold til en programmert verktøybane. Derfor kan CNC-maskinering bare behandles med en viss grad av krumning av de avrundede hjørnene. Den ytre rettvinklede CNC-maskineringen er ikke noe problem, men kan ikke maskineres direkte ut av den indre rettvinklen. Dette oppnås gjennom trådkutting/gnistgnist og andre prosesser. I tillegg er CNC-maskinering av buede overflater tidkrevende for buede overflater, og det kan lett etterlate synlige linjer på delen hvis programmerings- og driftspersonellet ikke er erfarent nok. For deler med indre rette vinkler eller mer buede områder er ikke 3D-printing like vanskelig å maskinere.
3 – Forskjeller i operativsystemprogramvare
Det meste av slicing-programvaren for 3D-printing er enkel å bruke og er for tiden optimalisert for å være svært enkel, og støtte kan genereres automatisk. Det er derfor 3D-printing kan populariseres til individuelle brukere.
CNC-programmeringsprogramvare er mye mer kompleks og krever fagfolk for å betjene den, pluss en CNC-operatør for å betjene CNC-maskinen.
4 – Side for CNC-programmering
En del kan ha mange CNC-maskineringsalternativer og er svært kompleks å programmere. 3D-printing er derimot relativt enkelt, ettersom plasseringen av delen har liten innvirkning på behandlingstid og forbruksvarer.
5 – Forskjeller i etterbehandling
Det finnes få etterbehandlingsalternativer for 3D-printede deler, vanligvis sliping, blåsing, avgrading, farging osv. I tillegg til sliping, oljeblåsing og avgrading finnes det også galvanisering, silketrykk, tampontrykk, metalloksidasjon, lasergravering, sandblåsing og så videre.
Oppsummert har CNC-maskinering og 3D-printing sine fordeler og ulemper. Å velge riktig maskineringsprosess er enda viktigere.
Publisert: 02. november 2022
